Viser innlegg med etiketten Cyber Defence. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Cyber Defence. Vis alle innlegg

onsdag 22. februar 2017

En digital Geneve-konvensjon?

Under åpningen av årets RSA Conference 2017 kom Brad Smith, President og Chief Legal Officer i Microsoft på scenen. Han leverte et sterkt argument for at verden nå er moden for en Digital Geneve-konvensjon.

Men; er verden virkelig moden for det, og hvorfor var det nettopp Microsoft som foreslo dette?

Geneve-konvensjonene består av fire traktater. Den første, som omhandler Forbedring av sårede og sykes kår i de væpnede styrker i felten, ble vedtatt helt tilbake i 1864 etter den brutale krigen mellom Sardinia, Frankrike og Østerrike. De tre andre konvensjonene er Konvensjonen om forbedring av sårede, syke og skibbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs, Konvensjonen om behandling av krigsfanger og Konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid. Sistnevte er den konvensjonen som er relevant for forslaget fra Microsoft.

Hensikten med konvensjonene er å sørge for at alle nasjoner som har signert dem, er pålagt å vedta et lovverk som gjør brudd på konvensjonene straffbare. Tanken er altså å komme frem til internasjonalt vedtatte spilleregler for konflikt i det digitale rom. På den måten kan verdenssamfunnet unngå store globale, regionale eller lokale skadevirkninger som følge av angrep på digital infrastruktur.

Tilbake til forslaget fra Microsoft. De setter opp seks punkter :
  1. No targeting of tech companies, private sector or critical infrastructure
  2. Assist private sector efforts to detect, contain, respond to and recover from events
  3. Report vulnerabilities to vendors rather than to stockpile, sell or exploit them
  4. Exercise restraint in developing cyber weapons and ensure that any developed are limited, precise and not reusable
  5. Commit to nonproliferation activities to cyberweapons
  6. Limit offensive operations to avoid a mass event
Det første en kan spørre seg om, er om dette vil kunne fungere i praksis. Vil nasjonalstater virkelig innrette seg etter slike regler? What's in it for them?

Det er en generell enighet om at sikkerhet på internett i hovedsak er et anliggende for privat sektor. Privat sektor eier det aller meste av infrastrukturen, og det er i hovedsak privat sektor som både bruker og som blir angrepet gjennom internett. Nasjonale myndigheters rolle er i hovedsak avgrenset til å etterse at privat og offentlig sektor følger de spillereglene som er satt opp. Vil en Digital Geneve-konvensjon endre på dette? Ja, jeg tror det. Hvis nasjonalstatene gjøres mer ansvarlig for sikkerheten i det digitale rom, må vi forvente at de også vil ta en større rolle i sikringen av det. Hva det eventuelt kan bety vet vi ikke enda.

Et annet spørsmål her er om alle nasjonalstater faktisk ønsker en slik konvensjon. Foreløpig er det enorme forskjeller i nasjonale kapasiteter for krigføring i det digitale rom. Cyberoperasjoner er asymmetriske, billige og de gir effekt. Attribusjon er vanskelig, i alle fall vanskeligere enn ved tradisjonelle operasjoner. De nasjonene som har opparbeidet seg et fortrinn, hvorfor skal de ville gi slipp på det? 

Det er heller ikke slik at all sivil infrastruktur i det fysiske rom er beskyttet mot andre nasjoners krigføring. Veier, broer, strømlinjer, toglinjer osv kan være lovlige mål, dersom de direkte understøtter militære operasjoner. Generaladvokat Arne Willy Dahl skriver i sin Håndbok i militær folkerett at operasjoner i digital infrastruktur også kan være lovlige.

Poenget er at en Digital Geneve-konvensjon neppe vil kunne helt fjerne risikoen for at nasjonalstater angriper både sivil og militær digital infrastruktur. Men; en slik konvensjon kan trekke opp nye spilleregler som forhåpentligvis kan bidra til å forhindre at slike angrep får større skadevirkninger enn det som er nødvendig.

Et helt annet, og veldig interessant spørsmål er: Hvorfor er det nettopp Microsoft som kommer med dette forslaget? Hvorfor er det ikke en nasjonalstat som har foreslår det?

At globale IT-selskaper har blitt en betydelig maktfaktor er det ingen tvil om. Produktene deres styrer og utvikler hvordan vi lever livene våre, og både vi som enkeltpersoner og nasjonalstater må forholde oss til dem nærmest som om de er stater i det digitale rom.

Microsoft vil nok helst at vi tenker på deres Corporate Social Responsibility, altså at de nå tar ansvar for verdensfreden. I alle fall i det digitale rom. Og det skal vi absolutt tenke på. Vi er avhengige av at de har intensjon om å ivareta våre behov, også det for trygghet.

Men; til syvende og sist tror jeg at vi ser dette fra Microsoft fordi det er i deres egen interesse å få på plass en Digital Geneve-konvensjon. Cyberkrig og cyberkriminalitet skaper frykt og reduserer tillit, og er derfor en motkraft til den globale digitaliseringen. Det er dårlig nytt for Microsoft, Apple og alle de andre globale IT-gigantene. De er avhengig av et miljø som muliggjør vekst. 

Heldigvis er det sammenfallende med våre egne interesser. Eller? 



fredag 19. juni 2015

Cyber Situasjonsforståelse

Vi forstår intuitivt at beslutninger må tas på et riktig og rasjonelt grunnlag. Hva er de viktigste truslene mot virksomheten, og hva skal vi gjøre for å forberede oss? Hva er egentlig omfanget av hendelsen som nettopp har blitt oppdaget, og hvilke tiltak er de riktige å gjennomføre? Hvilke ressurser har vi tilgjengelig? Hvilke langsiktige tiltak må til?

Hva er egenlig cyber situasjonsforståelse, og hvordan oppnår vi det?

Situasjonsforståelse kan deles inn i tre nivåer:

1. Å oppfatte at en hendelse har funnet sted i tid og rom.
2. Å forstå hva det betyr at hendelsen har funnet sted
3. Å forutse hva hendelsen vil kunne føre til

La oss se på et eksempel:
1. Sikkerhetsovervåking avslører at store mengder data sendes fra en av virksomhetens datamaskiner til en IP-adresse i et annet land. Analytikeren oppfatter at dette skjer.

2. Analysene avslører at dataene er innholdet i en database som brukes av utviklingsavdelingen, og at de sendes til en nasjon der myndighetene er kjent for å bruke cyber-virkemidler for å støtte opp om sin nasjonale industri. Analytikeren forstår hva det er som har skjedd og iverksetter umiddelbart tiltak som forhindrer videre tap av informasjon.

3. Virksomheten analyserer situasjonen og kommer til at en konkurrent trolig står bak, og at han trolig vil bruke informasjonen til å vinne fremtidige kontraktsforhandlinger. Virksomheten forutser hva hendelsen kan føre til, og kan med bakgrunn i dette gjøre strategiske valg.

Enkelt? Overhodet ikke!

Det finnes mange forslag til hva et cyber situasjonsbilde skal være. Sjefen/styret ønsker et overordnet bilde, gjerne med noen farger som indikerer om alt er ok. Analytikeren setter gjerne opp sine egne triggere i alle mulige systemer for å raskest mulig fange opp hendelser. Mitt fokus er på ledelsen av enheten som skal håndtere hendelsen. Denne står midt mellom analytikeren og virksomhetens ledelse, og må innhente informasjon fra begge leire.

Fallgruver
Jeg har sette flere forsøk på å etablere løsninger for cyber situasjonsforståelse, og noen av dem har feilet ganske kraftig. En fellesnevner er  at man ikke har tatt seg tid til å vurdere hvilken informasjon det er behov for, men brettet opp ermene og laget en eller annen teknisk løsning. For deretter å finne ut at det ikke var noen som trengte det. Noen eksempler:

1. Dyre SIM/SIEM løsninger. Etter at løsningene er implementert oppdager du at de IKKE kan ta i mot noen logg-kilder som faktisk er helt kritiske. Korreleringen mot sårbarhetsundersøkelsene fungerer dårlig i praksis fordi du ikke klarer å måle systemene ofte nok. Løsningene forteller lite om virksomheten, altså hvilken kontekst hendelsene skal vurderes i. Resultatet er at en ikke vet om en gitt hendelse er alvorlig, og risk-score systemet er nærmest ubrukelig.

2. Enkle PowerPoint/SharePoint dashboards. Disse ser flotte ut. Kanskje noen i ledelsen så et slikt dashboard et sted, og nå skal det innføres i din virksomhet også. Energien legges i utformingen av dashboardet, og ikke så mye i arbeidet med å innhente og analysere informasjonen som skal presenteres. Resultatet er at det "dør på rot".

3. Egenutviklede løsninger. Disse er gjerne bedre tilpasset de behovene og systemene som virksomheten har, men med mindre en har en egen utviklingsavdeling er det stor fare for at løsningen ikke blir oppdatert eller holdt ved like.

The good way to do it
I stedet bør man starte med å analysere hvilken informasjon som er nødvendig for å kunne ta gode beslutninger. Hvis en tar seg tid til å løfte blikket og se hvilken informasjon analytikere og ledelse har behov for, ender du kanskje opp med et informasjonsbehov som er annerledes enn det du først trodde.

En slik tilnærming ble presentert på NATO Cooperative Cyber Defence Centre of Excellence i 2014 i et paper(1) av Dressler, Moody, Bowen og Koepke. Jeg liker spesielt godt at de beskriver hvilke dataklasser som inngår i en helhetlig cyber situasjonsforståelse. De enkelte dataklassene må vurderes med tanke på hvilket informasjonsbehov du har, hvordan informasjonen skal samles inn, analyseres og presenteres.

Dataklassene som inngår i cyber situasjonsforståelse

Cyber events
Dette er alle hendelser som er relevante i analysearbeidet. Det inkluderer naturligvis informasjon fra inntrengningssystemene, men også alle andre logg-kilder som må samles inn for å kunne fastslå et hendelsesforløp.

Key Cyber Terrain
For å forstå en hendelse, eller for å forstå hvilke mottiltak som er mest hensiktsmessig, må en forstå cyberlandskapet. Store virksomheter kan ha store og komplekse IT-løsninger, spredt utover mange funksjonsområder og geografiske avstander. I en gitt situasjon er imidlertid ikke alle deler av nettverket like viktig. "Key cyber terrain" kan feks være avgrenset til internett-portalen, ordresystemet eller serverne som kjører en spesifikk versjon av operativsystemet. For å forstå hva som er viktig, må dette avklares sammen med den eller de som driver virksomheten.

Ongoing operations
For store virksomheter, som Forsvaret hvor jeg har min bakgrunn, kan det være flere pågående operasjoner samtidig. Håndteringen av flere samtidige hendelser må koordineres med tanke på tid, rom, ressurser osv. I tillegg må de kunne presenteres samlet for ledelsen.

Cyber readiness
Hvilke cyberkapasiteter har virksomheten? Hva er status for utstyret? Er treningsnivået tilstrekkelig? Er bemanningen god nok? Er de ute på oppdrag, eller er de disponible? Når en leder hendelseshåndtering, må en vite hvilke ressurser som er tilgjengelig. Å legge planer for ressurser du ikke har er en dårlig idé.

Cyber vulnerabilities
Hvilke sårbarheter har du i ditt "Key cyber terrain"? Er det oppdatert? Er det minimert? Har du tilstrekkelig konfigurasjonskontroll og en oppdatert oversikt over hvilke sårbarheter som finnes i de mest kritiske delene av ditt cyberlandskap.

Threat Landscape
Hvilke trusler står virksomheten over for? Hva vet du om truslene? Hvilke intensjoner driver dem til å angripe akkurat din virksomhet? Hvilke teknikker og metoder bruker de? Hvordan kan du oppdage om de har angrepet virksomheten? Hvordan kan du forberede deg på å avskjære angrepene? Har du sårbarheter i ditt key terrain som truslene som er mest relevante for deg kan utnytte? Trusselbildet er dynamisk og i konstant endring.

Først når du har vurdert disse dataklassene nøye og funnet ut hvor informasjonen oppstår, hvordan du skal samle den inn og vurdere den, først da kan du utvikle en løsning for hvordan den skal presenteres. En til tilnærming vil også skape den nødvendige forankringen både oppover og nedover i organisasjonen, og sørge for at alle forstår hvilken rolle de spiller i etableringen av situasjonsforståelsen.

Først da kan du si at det er en felles situasjonsforståelse.



(1) Operational Data Classes for Establishing Situational Awareness in Cyberspace

torsdag 2. mai 2013

Adaptive defence?

Dennne artikkelen introduserer (?) begrepet adaptive defence.

http://securityblog.verizonbusiness.com/2013/05/01/adaptive-defense/

Nå er jo ikke begrepene "active defence" eller "active response" nye. Det er heller ikke diskusjonene som følger når dette diskuteres. Fra et IKT-sikkerhetsperspektiv, har man gjerne sett på dette som en ren teknisk respons, altså når en IDS dropper pakker eller lager brannmurregler for det den måtte oppdage. Fra et cyber defence perspektiv, handler det oftere om grensene mellom det defensive (CND) og det offensive (CNA og CNE).

Artikkelen beskriver en tilnærming som ligger mye nærmere slik vi forstår active defence i en militær kontekst, altså både det som handler om å møte en konkret trussel med de riktige forsvarsmekanismene, men også det som handler om å påvirke trusselaktøren, dog med defensive midler (villedning, redirigering, utarming av ressurser osv).

Jeg synes det er positivt at denne type konsepter blir mer vanlig, også i sivil sektor. At stadig flere tilbyr "cyberetterretinger" vil gjøre denne tilnærmingen enda mer effektiv.

søndag 21. april 2013

Cyberkonferansen 2013

18 april arrangerte Cyberforsvaret, i samarbeid med Atlanterhavskomiteen, Cyberkonferansen 2013 i Gamle Logen i Oslo. Det var annonsert en spennende agenda, med gode foredragsholdere fra USA, UK og Norge. Det var ca 250 tilhørere i salen.


Generalmajor Roar Sundseth og statssekretær Eirik Thorshaug

Ved konferansens start, ble det annonsert at Richard Clark ikke kunne stille, pga bombeepisoden i Boston og giftbrevene som var sendt til myndighetspersoner i USA. Som erstatning for Clark, fikk vi et foredrag av Tangen Nilsen i Telenor.

Her er en kort beskrivelse av foredragene.

Åpning av Eirik Thorshaug, FD.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/politisk_ledelse/taler-og-artikler-av-statssekretar-eirik/2013/opening-remarks-cyber-conference-2013.html?id=723124

Thorshaug holdt et godt innlegg der han blant annet presiserte at vi må bli bedre til å beskytte oss mot, oppdage og forsvare oss mot en økende cybertrussel. Forsvaret må kunne støtte sivile myndigheter dersom det er behov for det. Han presiserte også at det norske synet er at vi ikke trenger særlover for cyberdomenet.
Folkeretten gjelder også i cyberspace.

How will the developments in cyberspace shape the nature of future defense operations - Mr David Ferbrache, MOD UK.
Ferbrache ga oss et godt innblikk i hvordan UK tenker rundt en helhetlig tilnærming til utfordringene i cyberdomenet. Han gjorde det klart at cyberangrep nå er en del av samtlige sikkerhetspolitiske kriser og konflikter, og brukte konfilkten i Georgia som et eksempel på dette. Ferbrache fortalte at en stadig større del av en nasjons økonomiske vekst og velstand, kommer som en direkte følge av cyberdomenet. Av det følger det at cyberdomenet blir en stadig viktigere nasjonal interesse, og at disse må beskyttes. Stadig flere nasjoner er åpne om sine offensive cyberkapabiliteter, og en ser på cybermakt på lik linje med all annen maktbruk.
Han viste til at de observerer en økning i cyberangrep mot energisektoren, og at dette er bekymringsfullt fordi det trolig ikke er vanlige kriminelle grupper som står bak.

Cyber operations - a gamechanger or supporting activity? - Tidligere forsvarssjef General Sverre Diesen

Diesen er nå en del av et forskerteam som arbeider med en studie i cybermakt, et arbeide som er bestillt av Cyberforsvaret. Foredraget til Diesen var basert på blant annet dette arbeidet. Han redegjorde for noen av likhetene og forskjellene mellom cyberdomenet og de øvrige domenene (land, sjø, luft). Vi fikk et innblikk i noen av dilemmaene som kan oppstå når militærteori møter cyberspace. Feks, hva med ikke-stridende som deltar med cyberangrep i en konflikt? Vil en nasjon alltid ønske å skjule sine spor? 
Diesen konkluderer med at cybermakt har sin plass sammen med tradisjonelle militære maktmidler, men trolig ikke som et virkemiddel som brukes alene.





Kan cybermakt brukes til å påvirke andre stater? - Hans-Inge Langø, NUPI

Langø presenterte en ny måte å se på hvordan en kan dele inn "grupperingene" innen cybermakt-feltet. Traditionalists, Revolutionists og Environmentalists. 
Revolutionists argue the potential of cyber power… Traditionalists demand proof.
Personlig synes jeg at Langø sitt innlegg var det som presenterte nye idéer og ny innsikt. Etter å ha hørt foredraget, innså jeg for eksempel at Ferbrache trolig er en Environmentalist, mens Diesen trolig er en Traditionalist.
Langø delte Diesens syn om at cybermakt alene har et begrenset potensiale.

Obligation to share …when the spies hit us - Hanne Tangen Nilsen, CSO Telenor

Tangen Nilsen presenterte både utfordringer og hendelser som Telenor har vært utsatt for. Naturlig nok fikk spionasjehendelsen en del oppmerksomhet, ikke minst fordi den har ført til noe diskusjon i ettertid. Tangen Nilsen argumenterte for at informasjonsdeling er den eneste måten vi kan møte utfordringene i cyberspace sammen, og at NorCERT som vårt nasjonale senter, må bli mye bedre til dette. Hun mente videre at Norge har behov for en nasjonal cyberstrategi, og at den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet ikke er tilstrekkelig. (Merk: den gjelder ikke for private selskaper. De militære cyberkapasitetene er heller ikke omtalt)

Nasjonal IKT-sikkerhet, fra mandat til gjennomføring - Kjetil Nilsen, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.
https://www.dropbox.com/s/woh721fviqxil19/Kjetil%20Nilsen%20DNAK%2018%20april.pptx

Nilsen presenterte NSMs tilnærming til utfordringene i cyberspace. Fokus på både forebygging og til å håndtere IKT-hendelser. Ønsker sterkere responsmiljøer i sektorene, men mener at det er for mye fokus på trusselaktørene. Viste også til at det er utfordrende å finne gode samarbeidsformer med de 500.000 små og mellomstore bedriftene.

Utfordringer for næringslivet - behovet for samarbeid mellom offentlige og private aktører - Kristine Beitland, Direktør Næringslivets Sikkerhetsråd

Beitland holdt et godt innlegg der hun blant annet presiserte at nasjonal strategi for informasjonssikkerhet er ikke dekkende nok, og burde ha mer fokus på det operative. I praksis vet man ikke hvem man skal forholde seg til når en blir utsatt for cyberangrep, og dette er ikke holdbart.

Status og løsninger - fra et uavhengig ståsted - Tore Larsen Orderløkken, NorSIS
Oerderløkken presenterte en status, sett fra NorSIS. Vi fikk et innblikk i kompleksiteten i det nasjonale apparatet som kan bli involvert når cyberangrep skjer. 

Cyberdomenet – i et helhetlig perspektiv - Sigurd Heier, tidligere avdelingssjef i Cyberforsvaret

Heier ledet arbeidet med å lage cyberretningslinjer for Forsvarssektoren, inntil han sluttet i Forsvaret sommeren 2012. Han ga oss et innblikk i dette arbeidet, og brukte en modell der han forklarte dette i ulike dimensjoner. 

Konferansen ble avsluttet av utenriksminister Espen Barth Eide. Dette var et svært underholdende og interessant innlegg.



Noen av momentene jeg noterte meg:
  • At cyberdomenet finnes, er grunn i seg selv til at vi skal hevde våre interesser der
  • Potensiale for å forårsake skade (angep) er mye større enn potensialet for å forsvare seg
  • En stat har en mye større potensiale for å skape ødeleggelse, enn det en kan fra gutterommet
  • Folkeretten gjelder i cyberspace, men det kreves tolkning. Feks, når er et cyberangrep et væpnet angrep?
  • Menneskerettene gjelder selvfølgelig også i det digitale rom
Sjef Cyberforsvaret, Generalmajor Roar Sundseth, avsluttet med å si at hensikten med konferansen var å skape et felles situasjonsforståelse, og et felles grunnlag for det videre arbeidet. Den umiddelbare oppfatningen var at det hadde man lykkes med, og at denne konferansen vil bli arrangert årlig.



søndag 14. april 2013

Er attribution og hack-back umulig?

Jeg har diskutert maktutøvelse i cyberspace ved en rekke forskjellige anledninger, og én ting er sikkert. Det er like mange meninger om attribusjon og "hack-back" som det er personer som interesserer seg for tema. Med fare for å være litt for kategorisk, så deler attribusjonsmeningene seg i to leire: Ingeniørene, som vet alt om hvor lett det er å skjule sine tekniske spor, og analytikerne som leter etter informasjon i alle domener, også utenfor det rent tekniske. Ingeniørene mener som regel at attribusjon er umulig, eller i alle fall så vanskelig og usikkert at det ikke lar seg gjøre i praksis. Analytikerne tar dette som en utfordring.

Spørsmålet om attribusjon er viktig, for en eventuell motreaksjon må jo ikke ramme en uskyldig part.

Spørsmålet om motreaksjon er en annen rød klut. I tillegg til at en i utgangspunktet må være sikker på at en har funnet riktig mål (attribusjon) så må en tenke seg at det er mulig å møte cyberangrep med cyberangrep. For at det skal være mulig, må det både være teknisk gjennomførbart, og en må kunne levere en eller annen form for effekt. At dette er vanskelig er det ingen tvil om, men er det umulig? Kan cyberangrep kun brukes i form av first-strike operasjoner der en har planlagt alt i detalj over lang tid?

Ikke i følge denne artikkelen:
http://www.skatingonstilts.com/skating-on-stilts/2013/04/stewart-baker-cybersecurity-itrust-consulting-report-on-apt-1-pla-unit-61398.html

Gitt at det som blir gjengitt i artikkelen har funnet sted, så viser den for det første at attribusjon er mer enn å kun vurdere de tekniske atributtene ved angrepet. Attribusjon er også å vurdere motstanders TTP, Taktikk, Teknikk og Prosedyre. TTP springer gjerne ut fra motstanders utdanning, doktrine, kultur og andre ting som ikke endrer seg så ofte. Dette er vi bevisst på. Det er en grunn til at vi forsøker å bygge inn uforutsigbarhet i TTP'ene.
Videre ser vi at en dynamisk enhet kan utnytte et mulighetsrom som åpner seg. Vi får demonstrert at cyberangrep ikke bare må være first-strike operasjoner som er planlagt i lang tid.

Dette er selvfølgelig ikke enten-eller. Det handler om å gjøre verktøykassen større, om å skape et nytt handligsrom for seg selv.

Bør alle drive med hack-back? Selvfølgelig ikke. Dette skal reguleres gjennom Rules Of Engagements, som all annen maktbruk.

Andre eksempler på hack-back:
http://techcrunch.com/2009/05/05/researchers-take-over-botnet-grab-56000-passwords-an-hour/
http://www.darkreading.com/security/news/217201422/researchers-take-over-dangerous-botnet.html
https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=1&ved=0CDAQFjAA&url=https%3A%2F%2Fwww.usenix.org%2Fsystem%2Ffiles%2Fconference%2Fleet12%2Fleet12-final23.pdf&ei=2-lqUaq6I4aD4ATV9IGYAg&usg=AFQjCNE32z4HsJNOi33my7na8NOYk5d-CQ&sig2=9xGgBWfQ1EtZTtwRRDhAug&bvm=bv.45175338,d.bGE


onsdag 3. april 2013

fredag 29. mars 2013

Cyberforsvaret rekrutterer aktivt

Denne måneden har vært en travel måned for Cyberforsvaret, i alle fall når det gjelder rekruttering og mediedekning. Her er en samling artikler:

Første artikkel omhandler angrepet mot Telenor, og ikke Cyberforsvaret direkte. Telenor og Cyberforsvaret samarbeider om kompetanseheving og utveksling av informasjon. Dette er viktig for å oppnå effektiv beskyttelse og bekjempelse av cyberangrep.

Spionerte på Telenor-sjefer, tømte all e-post og datafiler

Digi har kjørt en serie artikler, der de har intervjuet sjef og studenter ved Forsvarets Ingeniørhøgskole. Artiklene presenterer skolen, og et militærteoretisk syn på cyberdomenet og cybervåpen.

Internett er et militært våpen
Du trenger et "sverd"
Vil ha debatt om cybervåpen

En rekke aviser har dekket Cyberforsvarets rekrutteringsaktiviteter på årets The Gathering

http://www.dagbladet.no/2012/09/19/nyheter/cyberforsvaret/forsvaret/sikkerhetspolitikk/krig/23490336/
http://www.dbtv.no/?vid=2258281031001
http://www.aftenposten.no/nyheter/Forsvaret-jakter-datanerder-pa-The-Gathering-7158547.html#.UVVaFatYTK0
http://www.aftenposten.no/digital/5000-datafrelste-har-inntatt-Hamar-7160330.html#.UVVaF6tYTK0
http://www.itavisen.no/914198/forsvaret-jakter-paa-tg-folket
http://www.gd.no/nyheter/article6575826.ece
http://www.gd.no/nyheter/article6540951.ece
http://e24.no/jobb/her-skal-it-bedriftene-finne-unge-genier/20350946?recommend=true

Langfredag og påskeaften vil Cyberforsvaret holde flere foredrag på The Gathering:
http://www.gathering.org/tg13/no/schedule/