Cybersikkerhet: Cyberforsvaret

Viser innlegg med etiketten Cyberforsvaret. Vis alle innlegg

onsdag 22. februar 2017

En digital Geneve-konvensjon?

Under åpningen av årets RSA Conference 2017 kom Brad Smith, President og Chief Legal Officer i Microsoft på scenen. Han leverte et sterkt argument for at verden nå er moden for en Digital Geneve-konvensjon.

Men; er verden virkelig moden for det, og hvorfor var det nettopp Microsoft som foreslo dette?

Geneve-konvensjonene består av fire traktater. Den første, som omhandler Forbedring av sårede og sykes kår i de væpnede styrker i felten, ble vedtatt helt tilbake i 1864 etter den brutale krigen mellom Sardinia, Frankrike og Østerrike. De tre andre konvensjonene er Konvensjonen om forbedring av sårede, syke og skibbrudnes kår i de væpnede styrker til sjøs, Konvensjonen om behandling av krigsfanger og Konvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid. Sistnevte er den konvensjonen som er relevant for forslaget fra Microsoft.

Hensikten med konvensjonene er å sørge for at alle nasjoner som har signert dem, er pålagt å vedta et lovverk som gjør brudd på konvensjonene straffbare. Tanken er altså å komme frem til internasjonalt vedtatte spilleregler for konflikt i det digitale rom. På den måten kan verdenssamfunnet unngå store globale, regionale eller lokale skadevirkninger som følge av angrep på digital infrastruktur.

Tilbake til forslaget fra Microsoft. De setter opp seks punkter :

No targeting of tech companies, private sector or critical infrastructure
Assist private sector efforts to detect, contain, respond to and recover from events
Report vulnerabilities to vendors rather than to stockpile, sell or exploit them
Exercise restraint in developing cyber weapons and ensure that any developed are limited, precise and not reusable
Commit to nonproliferation activities to cyberweapons
Limit offensive operations to avoid a mass event

Det første en kan spørre seg om, er om dette vil kunne fungere i praksis. Vil nasjonalstater virkelig innrette seg etter slike regler? What's in it for them?

Det er en generell enighet om at sikkerhet på internett i hovedsak er et anliggende for privat sektor. Privat sektor eier det aller meste av infrastrukturen, og det er i hovedsak privat sektor som både bruker og som blir angrepet gjennom internett. Nasjonale myndigheters rolle er i hovedsak avgrenset til å etterse at privat og offentlig sektor følger de spillereglene som er satt opp. Vil en Digital Geneve-konvensjon endre på dette? Ja, jeg tror det. Hvis nasjonalstatene gjøres mer ansvarlig for sikkerheten i det digitale rom, må vi forvente at de også vil ta en større rolle i sikringen av det. Hva det eventuelt kan bety vet vi ikke enda.

Et annet spørsmål her er om alle nasjonalstater faktisk ønsker en slik konvensjon. Foreløpig er det enorme forskjeller i nasjonale kapasiteter for krigføring i det digitale rom. Cyberoperasjoner er asymmetriske, billige og de gir effekt. Attribusjon er vanskelig, i alle fall vanskeligere enn ved tradisjonelle operasjoner. De nasjonene som har opparbeidet seg et fortrinn, hvorfor skal de ville gi slipp på det?

Det er heller ikke slik at all sivil infrastruktur i det fysiske rom er beskyttet mot andre nasjoners krigføring. Veier, broer, strømlinjer, toglinjer osv kan være lovlige mål, dersom de direkte understøtter militære operasjoner. Generaladvokat Arne Willy Dahl skriver i sin Håndbok i militær folkerett at operasjoner i digital infrastruktur også kan være lovlige.

Poenget er at en Digital Geneve-konvensjon neppe vil kunne helt fjerne risikoen for at nasjonalstater angriper både sivil og militær digital infrastruktur. Men; en slik konvensjon kan trekke opp nye spilleregler som forhåpentligvis kan bidra til å forhindre at slike angrep får større skadevirkninger enn det som er nødvendig.

Et helt annet, og veldig interessant spørsmål er: Hvorfor er det nettopp Microsoft som kommer med dette forslaget? Hvorfor er det ikke en nasjonalstat som har foreslår det?

At globale IT-selskaper har blitt en betydelig maktfaktor er det ingen tvil om. Produktene deres styrer og utvikler hvordan vi lever livene våre, og både vi som enkeltpersoner og nasjonalstater må forholde oss til dem nærmest som om de er stater i det digitale rom.

Microsoft vil nok helst at vi tenker på deres Corporate Social Responsibility, altså at de nå tar ansvar for verdensfreden. I alle fall i det digitale rom. Og det skal vi absolutt tenke på. Vi er avhengige av at de har intensjon om å ivareta våre behov, også det for trygghet.

Men; til syvende og sist tror jeg at vi ser dette fra Microsoft fordi det er i deres egen interesse å få på plass en Digital Geneve-konvensjon. Cyberkrig og cyberkriminalitet skaper frykt og reduserer tillit, og er derfor en motkraft til den globale digitaliseringen. Det er dårlig nytt for Microsoft, Apple og alle de andre globale IT-gigantene. De er avhengig av et miljø som muliggjør vekst.

Heldigvis er det sammenfallende med våre egne interesser. Eller?

onsdag 27. november 2013

FFI Forum - Cybermakt

Jeg prøver å holde tungen rett i munnen når jeg skriver denne bloggen fordi jeg ikke er ansatt i Cyberforsvaret til å uttale meg på vegne av organinasjonen. Noen ganger kan det være vanskelig å trekke en klar grense for når jeg uttaler meg som fagperson, og når jeg taler arbeidsgivers sak. Dette er en av de gangene.

Cyberforsvaret har bestillt "Cybermakt-studien" fra FFI, og jeg var sendt til FFI Forum 26 november for å gi Cyberforsvarets kommentarer til FFIs presentasjon av studien. Interessen for FFI Forum var stor denne gangen, med ca 120 påmeldte. I salen var også media, men jeg har ikke sett saken gjengitt i avisene.

(Foto: FFI)

FFI har lagt ut en sak om presentasjonen her:

Hva cybermakt kan bety

Den første Cybermakt-rapporten er gradert, så jeg vil ikke gå inn i detaljene i denne. Det vi fikk presentert fra FFI var en slags oppsummering av hvilke egenskaper cyberdomenet har, og hva dette betyr for militær maktanvendelse i dette domenet. Cyberforsvaret har støttet inneholdet i rapporten, og mener at det er svært viktig med en grundig forskningbase for doktrineutvikling og utvikling av militære kapabiliteter.
Som jeg sa under FFI Forum så tror vi at utviklingen i både cyberdomenet og måten vi tenker rundt militærmakt i domenet vil endre seg. Trolig mer enn vi er i stand til å forutse nå. Det er vanlig å sammenligne cyberdomenets rolle nå, med slik luftdomenets rolle var for 100 år siden. Den gang var det ingen som kunne forutse hvordan luftmakt anno 2013 ville fortone seg. Det er ikke urimelig å mene at f.eks. politiske eller teknologiske endringer kan få betydning for bruk av militærmakt i dette domenet.

Jeg har lyst til å kommentere noen påstander fra presentasjonen. Under overskriften "Hva er Forsvarets rolle?" ble det hevdet at Forsvaret i liten grad kunne rykke ut for å overta drifts-oppgavene til aktørene som eier og drifter nasjonal kritisk infrastruktur. Dette er selvfølgelig helt riktig, og det er heller ingen som har påstått av Forsvaret kan eller vil gjøre det. I andre land vurderer man "cyber-reservister", personell som i en nasjonal krisesituasjon underlegges militær ledelse, men som fortsetter i den jobben de har. f.eks. som driftsansvarlig eller sikkerhetsekspert i en eier av kritisk infrastruktur. Anders Werp fra Høyre nevnte dette som en mulighet også her, uten at det er tatt noen beslutning på dette.

FFI satte det på spissen og mente at vi ikke kan sammenligne den bistand som Forsvaret gir på andre områder, med den bistand som Forsvaret kan gi i cyber-kriser. "Et helikopter er et helikopter, og flyr personell eller materiell fra A til B. Cyberkapabiliteter er mer spesialiserte". Om analogien er god eller ikke kan sikkert diskuteres, alle helikoptere kan ikke nødvendigvis brukes til alle formål. Og slik er det jo med cyberkapabiliteter også. Forsvarets kapabiliteter er dimensjonert og tilpasset Forsvarets behov, og de skal primært brukes til å beskytte Forsvarets egne datanettverk og informasjonssystemer mot cyberangrep (vi kaller det helst cyberhendelser.. et angrep er noe langt mer alvorlig i vår terminologi).

Men; I en nasjonal krise er det mulig for sivile myndigheter å bruke disse kapabilitetene. Kapabilitetene er mobile, og kan brukes over hele landet. Det er åpenbart både tekniske og andre begrensninger for når og hvor de kan settes inn, men det vil i så fall være en vurdering i den situasjonen man er i.

Såvidt jeg vet er det kun Forsvaret som har slike kapabiliteter i Norge. Vi vet at andre nasjoner ikke har slike kapabiliteter, og NATO har først nylig etablert en tilsvarende evne. Men fungerer det? Her er noen av de erfaringene jeg har gjort meg gjennom de siste ti årene:

De har vært brukt med stor suksess i Forsvarets egne nettverk i både inn og utland
De har vært brukt med stor suksess i sivile aktørers nettverk under øvelser
Konseptet med mobile kapasiteter ble f.eks. brukt under øvelse Locked Shields 2012, hvor cyber defence laget som vant satte inn medbrakt utstyr som satte dem i stand til å håndtere situasjonen. Dette var utstyr som ble satt inn i et nettverk som var ukjent for dem inntil like før øvelsen startet.
Det krever mye øving og trening for å mestre dette, og trolig også for å forstå muligheter, begrensninger og betydningen av å være i stand til å gjøre dette.

I tillegg til slike cyber defence kapabiliteter, har Forsvaret også (selvfølgelig) kapabiliteter for å etablere, forlenge, forsterke og endre "cyberspace" iht. våre operative behov.

NSM har i sin blogg fokusert på begrensningene for slike kapabiliteter, og det synes jeg er synd ettersom de som koordineringsansvarlig for alvorlige cyberangrep burde ha satt seg mer inn i hvilke muligheter Forsvarets kapabiliteter kan gi. Jeg synes også det er litt rart, siden NSM også har vært med Forsvaret på øvelser både nasjonalt og i NATO, og selv observert disse i bruk.

NSM sitt blogginnlegg er her:
Lite sannsynlig med cyberkrig og -terror

I forkant av konferansen ble jeg bedt om å svare på noen spørsmål som kunne komme opp i paneldebatten. Disse ble ikke tatt opp spesifikt, men jeg deler dem gjerne her:

Hva er den største utfordringen i cyberdomenet?

Håndteringsevnen for alvorlige og sektorovergripende hendelser. Det er uavklarte spørsmål i grensegangen mellom håndtering av samfunnssikkerhet og statssikkerhet. Hvor alvorlig skal en hendelse være for at Forsvaret skal overta håndteringen, eller støtte sivil sektor i håndteringen? Vi mangler en nasjonal strategi som adresserer dette.

Sektorprinsippet vs prinsippet om samhandling. Her har vi ikke kommet spesielt langt.

Hvordan kan og bør Forsvaret bistå cybersikkerheten i det sivile samfunnet under kriser?

Forsvaret har kapabiliteter som kan settes inn for å støtte sivile myndigheter under kriser. Forutsetter da at det er snakk om normal bistand. Dette kan være cyber defence kapabiliteter hvor vi kan deployere personell og utstyr som kan bistå i håndtering av slike hendelser, eller det kan være andre mobile ressurser som kan brukes til å etablere, tilpasse og utvide cyberdomenet i en slik situasjon.

For statssikkerhetstruende hendelser, må Forsvaret være i stand til å overta ledelsen av håndteringen av slike cyberkriser.

Kan Norge alene løse kompetansemangelen rundt cybersikkerhet?

Vi ser en satsning på forskning innen dette feltet, der flere av de store aktørene for eksempel støtter forskningssenteret på Gjøvik. NORSIS har i mange år gjort en god jobb med å heve den generelle forståelsen, og det er flere utdanningsløp spesifikt for informasjonssikkerhet. I Forsvaret har sin Forsvarets ingeniørhøgskole, som utdanner ingeniører og ledere i hele bredden av defensive cyberoperasjoner. Personell som er utdannet ved FIH er svært ettertraktet i sivil sektor, og styrker en rekke leverandører av sikkerhetstjenester og "CERT-funksjoner" i en rekke virksomheter.

En kan nok hevde at vi ikke utdanner tilstrekkelig til å møte behovene, men en kan samtidig spørre om vi er organisert på den mest hensiktsmessige måten. Å etablere en enhet som har evne til å håndtere alvorlige cyberangrep mot virksomheten er svært ressurskrevende. Dersom alle virksomheter skal ha sine egne håndteringsenheter, er vi ikke i nærheten av å utdanne nok personell av denne typen.

Avslutningsvis vil jeg si at Anders Werp nevnte at regjeringen har som intensjon å styrke justissektoren med tanke på å kunne håndtere alvorlige cyberangrep/kriminalitet. For meg virker det fornuftig, og det er i så fall en videreføring av det som ble påbegynt i den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet som vi fikk for et år siden. Les mine kommentarer fra den gang her:

Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet

søndag 21. april 2013

Cyberkonferansen 2013

18 april arrangerte Cyberforsvaret, i samarbeid med Atlanterhavskomiteen, Cyberkonferansen 2013 i Gamle Logen i Oslo. Det var annonsert en spennende agenda, med gode foredragsholdere fra USA, UK og Norge. Det var ca 250 tilhørere i salen.

Generalmajor Roar Sundseth og statssekretær Eirik Thorshaug

Ved konferansens start, ble det annonsert at Richard Clark ikke kunne stille, pga bombeepisoden i Boston og giftbrevene som var sendt til myndighetspersoner i USA. Som erstatning for Clark, fikk vi et foredrag av Tangen Nilsen i Telenor.

Her er en kort beskrivelse av foredragene.

Åpning av Eirik Thorshaug, FD.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/aktuelt/taler_artikler/politisk_ledelse/taler-og-artikler-av-statssekretar-eirik/2013/opening-remarks-cyber-conference-2013.html?id=723124

Thorshaug holdt et godt innlegg der han blant annet presiserte at vi må bli bedre til å beskytte oss mot, oppdage og forsvare oss mot en økende cybertrussel. Forsvaret må kunne støtte sivile myndigheter dersom det er behov for det. Han presiserte også at det norske synet er at vi ikke trenger særlover for cyberdomenet.

Folkeretten gjelder også i cyberspace.

How will the developments in cyberspace shape the nature of future defense operations - Mr David Ferbrache, MOD UK.

Ferbrache ga oss et godt innblikk i hvordan UK tenker rundt en helhetlig tilnærming til utfordringene i cyberdomenet. Han gjorde det klart at cyberangrep nå er en del av samtlige sikkerhetspolitiske kriser og konflikter, og brukte konfilkten i Georgia som et eksempel på dette. Ferbrache fortalte at en stadig større del av en nasjons økonomiske vekst og velstand, kommer som en direkte følge av cyberdomenet. Av det følger det at cyberdomenet blir en stadig viktigere nasjonal interesse, og at disse må beskyttes. Stadig flere nasjoner er åpne om sine offensive cyberkapabiliteter, og en ser på cybermakt på lik linje med all annen maktbruk.

Han viste til at de observerer en økning i cyberangrep mot energisektoren, og at dette er bekymringsfullt fordi det trolig ikke er vanlige kriminelle grupper som står bak.

Cyber operations - a gamechanger or supporting activity? - Tidligere forsvarssjef General Sverre Diesen

https://www.dropbox.com/s/zofzurrqg8akco1/Sverre%20Diesen.pptx

Diesen er nå en del av et forskerteam som arbeider med en studie i cybermakt, et arbeide som er bestillt av Cyberforsvaret. Foredraget til Diesen var basert på blant annet dette arbeidet. Han redegjorde for noen av likhetene og forskjellene mellom cyberdomenet og de øvrige domenene (land, sjø, luft). Vi fikk et innblikk i noen av dilemmaene som kan oppstå når militærteori møter cyberspace. Feks, hva med ikke-stridende som deltar med cyberangrep i en konflikt? Vil en nasjon alltid ønske å skjule sine spor?

Diesen konkluderer med at cybermakt har sin plass sammen med tradisjonelle militære maktmidler, men trolig ikke som et virkemiddel som brukes alene.

Kan cybermakt brukes til å påvirke andre stater? - Hans-Inge Langø, NUPI

https://www.dropbox.com/s/yzyyg7yp9ivekul/Lang%C3%B5%20.ppt

Langø presenterte en ny måte å se på hvordan en kan dele inn "grupperingene" innen cybermakt-feltet. Traditionalists, Revolutionists og Environmentalists.

Revolutionists argue the potential of cyber power… Traditionalists demand proof.

Personlig synes jeg at Langø sitt innlegg var det som presenterte nye idéer og ny innsikt. Etter å ha hørt foredraget, innså jeg for eksempel at Ferbrache trolig er en Environmentalist, mens Diesen trolig er en Traditionalist.

Langø delte Diesens syn om at cybermakt alene har et begrenset potensiale.

Obligation to share …when the spies hit us - Hanne Tangen Nilsen, CSO Telenor

https://www.dropbox.com/s/q301pfzjplxsd97/Telenor.pdf

Tangen Nilsen presenterte både utfordringer og hendelser som Telenor har vært utsatt for. Naturlig nok fikk spionasjehendelsen en del oppmerksomhet, ikke minst fordi den har ført til noe diskusjon i ettertid. Tangen Nilsen argumenterte for at informasjonsdeling er den eneste måten vi kan møte utfordringene i cyberspace sammen, og at NorCERT som vårt nasjonale senter, må bli mye bedre til dette. Hun mente videre at Norge har behov for en nasjonal cyberstrategi, og at den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet ikke er tilstrekkelig. (Merk: den gjelder ikke for private selskaper. De militære cyberkapasitetene er heller ikke omtalt)

Nasjonal IKT-sikkerhet, fra mandat til gjennomføring - Kjetil Nilsen, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.
https://www.dropbox.com/s/woh721fviqxil19/Kjetil%20Nilsen%20DNAK%2018%20april.pptx

Nilsen presenterte NSMs tilnærming til utfordringene i cyberspace. Fokus på både forebygging og til å håndtere IKT-hendelser. Ønsker sterkere responsmiljøer i sektorene, men mener at det er for mye fokus på trusselaktørene. Viste også til at det er utfordrende å finne gode samarbeidsformer med de 500.000 små og mellomstore bedriftene.

Utfordringer for næringslivet - behovet for samarbeid mellom offentlige og private aktører - Kristine Beitland, Direktør Næringslivets Sikkerhetsråd

https://www.dropbox.com/s/9gg41f4l520u5hb/Beitland.pptx

Beitland holdt et godt innlegg der hun blant annet presiserte at nasjonal strategi for informasjonssikkerhet er ikke dekkende nok, og burde ha mer fokus på det operative. I praksis vet man ikke hvem man skal forholde seg til når en blir utsatt for cyberangrep, og dette er ikke holdbart.

Status og løsninger - fra et uavhengig ståsted - Tore Larsen Orderløkken, NorSIS

https://www.dropbox.com/s/0o5gm3qubn1kw4i/Orderl%C3%B5kken.pptx

Oerderløkken presenterte en status, sett fra NorSIS. Vi fikk et innblikk i kompleksiteten i det nasjonale apparatet som kan bli involvert når cyberangrep skjer.

Cyberdomenet – i et helhetlig perspektiv - Sigurd Heier, tidligere avdelingssjef i Cyberforsvaret

https://www.dropbox.com/s/di0n6ql2gzag38o/Heier.pptx

Heier ledet arbeidet med å lage cyberretningslinjer for Forsvarssektoren, inntil han sluttet i Forsvaret sommeren 2012. Han ga oss et innblikk i dette arbeidet, og brukte en modell der han forklarte dette i ulike dimensjoner.

Konferansen ble avsluttet av utenriksminister Espen Barth Eide. Dette var et svært underholdende og interessant innlegg.

Noen av momentene jeg noterte meg:

At cyberdomenet finnes, er grunn i seg selv til at vi skal hevde våre interesser der
Potensiale for å forårsake skade (angep) er mye større enn potensialet for å forsvare seg
En stat har en mye større potensiale for å skape ødeleggelse, enn det en kan fra gutterommet
Folkeretten gjelder i cyberspace, men det kreves tolkning. Feks, når er et cyberangrep et væpnet angrep?
Menneskerettene gjelder selvfølgelig også i det digitale rom

Sjef Cyberforsvaret, Generalmajor Roar Sundseth, avsluttet med å si at hensikten med konferansen var å skape et felles situasjonsforståelse, og et felles grunnlag for det videre arbeidet. Den umiddelbare oppfatningen var at det hadde man lykkes med, og at denne konferansen vil bli arrangert årlig.

Tweets about "#Cyberkonf"