Ny US DoD Cyber Strategi

Det er 4 år siden US Department of Defence ga ut sin "Strategy for Operating in Cyberspace". Strategien fra 2011 er generelt oppfattet som en relativt vag strategi, og hendelser og avsløringer i årene etter har vist at det lå langt mer under panseret enn det strategien ga inntrykk av.

23. april 2015 presenterte Ash Carter (Secretary of Defense) en ny strategi som er langt mer eksplisitt enn den forrige. Den både utpeker hvilke nasjoner som er hovedmotstandere i cyberkonfliktene (Russland, Kina, Nord Korea og Iran), hvilke cyberkapabiliteter USA skal ha og hvordan disse skal brukes.

Det er åpenbart at hele strategien skal bidra til å oppnå et overordnet strategisk mål: Den skal forsterke avskrekking som et utenrikspolitisk virkemiddel.

Hvorfor skal Norge bry seg om at USA har fornyet sin strategi?

Det er det flere grunner til. For det første er det klokt å vite hvordan våre allierte tenker i sin forsvars og utenrikspolitikk. Men mer nærliggende handler det om at vi ser til USA når vi selv skal utvikle doktriner og kapasiteter. Vår egen Nasjonale strategi for informasjonssikkerhet fra 2012 kan ikke sammenlignes direkte med den amerikanske (Forsvaret er ikke en del av vår strategi), men det er åpenbart at man har sett til den amerikanske strategien da den ble skrevet. Vil vi se en endring i retning av den nye amerikanske strategien når Norge skal revidere sin cyberstrategi?

Strategien definerer tre hovedaktiviteter innen cybersikkerhet:

1. Information sharing and interagency coordination
   Deling av trussel- og sårbarhetsinformasjon står sentralt, men det handler også om å dele kunnskap om "best practice" innen forebygging og håndtering.
2. Build bridges to the private sector
   Internett eies og opereres først og fremst av privat sektor. DoD vil gjennom samarbeid bidra til at privat sektor settes i stand til å beskytte seg selv. Parallellene til våre egne forhold er åpenbare.
3. Building alliances, coalitions and partnerships abroad
   Samarbeid med allierte skal bidra til å motvirke trusler utenfor USA. "Five-eyes" nasjonene er nevnt, men også Midtøsten, Asia-Pacific og Europa.

Strategien definerer tre primære oppdrag:

1. DoD must defend its own networks, systems and information
2. DoD must be prepared to defend the United States and its interests against cyberattacks of significant consequence
3. If directed by The President or the Secretary of Defence, DoD must be able to provide integrated cyber capabilities to support military operations and contingency plans.

Deretter beskrives en ny "Cyber Mission Force" og det defineres fem strategiske målsettinger:

1. Build and maintain ready forces and capabilities to conduct cyberspace operations
   DoD må ha styrker og personell som er utdannet, trent og utrustet til å kunne utføre cyberoperasjoner.
2. Defend the DoD networks, secure DoD data and mitigate risks to DoD missions
   DoD sine nettverk er for store og komplekse til at alle sårbarheter kan fjernes eller til at alle trusler kan motstås (Høres dette kjent ut?). En skal derfor identifisere, prioritere og forsvare de nettverk og data som er mest kritiske for operasjonene.
3. Be prepared to defend the U.S. homeland and U.S. vital interests from disruptive or destructive cyberattacks of significant consequence
   DoD kan ikke alene beskytte hele USA og alle dets virksomheter og interesser. Det skal derfor satses på å bygge sterke partnerskap med alle aktører som kan bidra til å forsvare nasjonen.
4. Build and maintain viable cyber options and plan to use those options to control conflict escalation and to shape the conflict environment at all stages
   USA skal kunne bruke offensive cyberkapasiteter til å kontrollere eskalering av enhver konflikt. Bruken av kapasitetene skal planlegges og synkroniseres med kinetiske operasjoner av alle typer.
5. Build and maintain robust internationally alliances and partnerships to deter shared threats and increase international security and stability.
   Alle tre overnevnte oppdrag krever et tett samarbeid med allierte, og USA vil utvikle et dypere operativt samarbeid der de ser det som hensiktsmessig.

Mye i strategien krever mer utdypende vurderinger og kommentarer, og det tenker jeg å gjøre. Avslutningsvis noen sitater fra dokumentet:

Attribution is a fundamental part of an effective cyber deterrence strategy as anonymity enables malicious cyber activity by state and non-state groups. On matters of intelligence, attribution, and warning, DoD and the intelligence community have invested significantly in all source collection, analysis, and dissemination capabilities, all of which reduce the anonymity of state and non-state actor activity in cyberspace. Intelligence and attribution capabilities help to unmask an actor’s cyber persona, identify the attack’s point of origin, and determine tactics, techniques, and procedures. Attribution enables the Defense Department or other agencies to conduct response and denial operations against an incoming cyberattack.  

To operate effectively in cyberspace DoD requires cyber intelligence and warning and shared situational awareness through all phases of a potential operation.

As DoD builds its Cyber Mission Force and overall capabilities, DoD assumes that the deterrence of cyberattacks on U.S. interests will not be achieved through the articulation of cyber policies alone, but through the totality of U.S. actions, including declaratory policy, substantial indications and warning capabilities, defensive posture, effective response procedures, and the overall resiliency of U.S. networks and systems. 

Linker:
The DoD Cyber Strategy (2015)
U.S. Department of Defense Strategy for Operating in Cyberspace (2011)
Nasjonal Strategi for Informasjonssikkerhet

Min kommentar til den nasjonale strategien for informasjonssikkerhet